Ca 25.000 biler passerer nå daglig Bommestad/Kverken. For vel 100 år siden var biltrafikk en sjeldenhet her. Da var det hest og kjerre som var det vanlige. Tirsdag 24. mai 1910 var kanskje den første gangen en bil kjørte over Bommestadbrua og videre forbi Kverken til Larvik. Om ikke dette var den aller første bilen, så var det i alle fall den aller første bilen som tilhørte en Larvik-borger.
(Illustrasjon laget og fargelagt av KI basert på et fotografi fra Larvik og Jarlsberg Amtstidende.)
26. mai 1910 kjøpte grosserer Thøger Andresen Larviks første automobil. Han hadde tenkt å bruke den til en bilrute gjennom Lågendalen. Bilen var en Humber med 12 hestekrefter, lengde på 4 meter og bredde på 1,7 meter. Den veide 1.200 kg og kunne ha med 6-7 personer.
Tirsdag 24. mai hentet Thøger den nye bilen i Kristiania (altså Oslo). På siste del av turen inviterte han Larviks to redaktører med på turen. Dermed kunne leserne av Jarlsberg og Larviks Amtstidende(«Amsa») 25. mai 1910 lese redaktør Karl G. Ertzeids beskrivelse av turen fra Tønsberg til Larvik. Om den siste del av turen skriver han:
«[…] nærmer os Larvik med raske Skridt. Veien er udmerket, Maskinen gaar brillant, næsten lydløst, og lystrer det mindste «Vink» fra Chaufføren. I Svingene ved Bommestad lyder Signalhornet ustanstelig, over Bommestad Bro gaar det i fuld Fart, medens Laagen bruser i Vaarflommen dybt under. Maskinen æder Stigningen op til Nanset i en-to-tre, og snart ruller vi ind i Byen, hvor mange Øine rettes mod Larviks første Automobil.
Turen er endt. Den har taget ca. 1 1/2 Time. Det har været en herlig Tur i deiligt Sommerveir og med Naturen klædt i sit fagreste Skrud. Ved et Glas Champagne lykønskes Thøger Andresen med sin prægtige Automobil. Vi takker for Turen og haaber, at alle Veie omkring Larvik i en meget nær Fremtid maa aabnes for vor Tids mest fuldkomne Befordringsmiddel.»
Første biltur gjennom Lågendalen
Da Thøger Andresen hadde kjøpt sin automobil ønsket han å starte en bilrute mellom Larvik og Kongsberg. Det tok tid å få tillatelse/løyve til det, fordi det var mange veier det ikke var lov å kjøre bil på.
Men søndag 19. juni 1910 ville Thøger teste muligheten for å kunne kjøre automobil fra Larvik til Kongsberg. Han og sjåføren møtte på flere utfordringer, men de klarte turen tur-retur Larvik –Kongsberg.
På denne turen passerte automobilen selvfølgelig Bommestad/Kverken to ganger. Og basert på beskrivelsen fra turen vet vi at Thøgers automobil passerte Bommestad/Kverken litt før kl 10 19. juni 1910, og på returen fra Kongsberg passerte den omtrent ved midnatt.
I en beskrivelse av turen står det følgende om strekningen Larvik – Bommestad/Kverken:
«Starten fra Larvik var bestemt til klokken 8 presis om morgenen, men det gikk ikke da en av deltagerne forsov seg. Først ved halv 10-tiden kom de seg avgårde. Været var det beste — sol fra en skyfri himmel med et litt kjølig drag i luften fra nord. Så det var godt å ha vindjakke på, bilen var jo åpen. Denne gang var det fem karer med, så plassen i vognen var meget god.
Strekningen fra stasjonen i Larvik og til Hovland pleier jo å ta sin tid med hest og vogn, det går ikke an å jage på, det må gå i skritt. Nå gikk det som en pil. Vi passerte et par melkekjørere, men hestene gad ikke engang se på automobilen. Det bar nedover den brede, slette bakke mot Stubberød.
Ved Bommestad bro møtte vi den første hindring. Der sto fotograf Olai Mathiessen fra Kvelde fullt beredt til å ta et bilde av oss. Det var intet annet å gjøre enn å stanse. Da bildet var tatt, fikk fotografen på anmodning tillatelse til å kjøre med til Kvelde. Vanskeligheten var at fotografen som var kledt for å spasere, stadig måtte finne en ny plass i automobilen for å holde varmen i kroppen. Så raskt var han aldri kommet til Kvelde før.
Veien var utmerket, fast og god og fullstendig bred nok. Et smalt punkt er det på Moen ovenfor Løve, der er planlagt en møteplass. Smalt er det også langs Odbergåsen, hvor flere møteplasser er planlagt. Mens malest er det ved Brathagen. Her er det bare såvidt automobilen kan komme frem forbi en stor sten.»
Kongefamilien kjører bil forbi Bommestad/Kverken i 1912
F.v. dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon.
(Foto: Nasjonalbiblioteket / CC BY)
Etterhvert ble det flere automobiler som passerte Bommestad/Kverken, og i august 1912 var det et spesielt følge på tre automobiler som kom over Bommestadbrua på vei sørover.
Kongefamilien, med kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav, kjørte om ettermiddagen 14. august 1912 fra Jarlsberg hovedgård til Ulefoss. Det betyr at de passerte Bommestad/Kverken ca kl 16.30. Det var kjent at kongefamilien var på reise, men vi vet ikke noe om hvordan de ca 15 innbyggerne her hilste kongefamilien.
I Vestfoldminne fra 1968 skriver Asbjørn Bakken om hvordan folk på Nanset hilste kongefamilien:
«Det var august 1912. Jeg gikk i tredje klasse på Nanset skole, det vil si skoleåret var såvidt begynt. Frøken hadde en stor nyhet til oss — kongefamilien skal komme i bil fra Jarlsberg og reise ned Nansetgaten. Det skal visst være flere biler i følge. De kommer så det passer å stå oppstillet nede ved veien like etter skoletid.
Vi gikk jo det året på skole fra klokken 12 til 3, så det skulle passe. Spør om vi var spente. Og det som fikk forventningene til å stige til de virkelig store høyder var at kronprins Olav var med. Ham hadde vi ikke sett noen av oss, ja, ikke kongen eller dronningen heller. Men det var noe særskilt med kronprinsen. Han var jo akkurat så gammel som vi var. Vi følte ham likesom som en kamerat av denne grunn, enda vi bare hadde sett ham på bilder.
Og der sto vi og stirret nordover veien mot den gamle smia, der veien svinget. Lenger kunne vi ikke se. Det ble lenge å vente, først et kvarter,så enda et kvarter. Hvor ble der av dem? Klokken var blitt over halv fire og ingen bil med noen kongefamilie. Da — da — jo, så sannelig der kom de! Først én bil, så én til og enda en tredje. Tre biler på rad.
Vi stirret og stirret. Og i den første bilen satt selveste kongefamilien. Der satt kongen og dronningen i baksetet. Vi kjente dem igjen fra bilder. Og der — ja der — sto kronprinsen mellom dem. Han sto i den åpne bilen. Han hadde matrosdress på seg, og idet bilen passerte snudde han ansiktet mot oss, smilte og gjorde flott honnør.
Det var ufattelig — et eventyr! Vi glemte å rope hurra, som frøken hadde innøvd med oss. Vi bare stirret og var helt borte — vekk i det vi så. I den neste bilen satt det også noen, og i den siste satt det bare en enslig dame. Etterpå fikk vi nok høre hvem det var, men det var av liten interesse. Hovedsaken var at vi hadde sett kronprinsen vår.
De dro ned Nansetgaten, ned Prinsens gate og svingte mot Skien nede i Storgaten. Det flagget i hele byen. Bilentusiasten Thøger Andresen hadde spent vimpler og flagg tvers over Nansetgaten fra sin bolig. Jo — det var en fest den dagen vi tok imot kongefamilien — for første gang pr. bil.»
Billøp i 1914
(Illustrasjon laget og fargelagt av KI.) (Originalfoto: Nasjonalbiblioteket /Eidsbugarden budstikke / CC BY)
Om morgenen/formiddagen 21. juni 1914 passerte nesten 50 automobiler Bommestad og Kverken på vei til Kristiania. Disse bilene deltok i et «pålitelighetsløp». Løpet hadde startet i Kristiania dagen før. Automobilene hadde kjørt via Kongsberg, Meheia, flere steder i Telemark, via Larvik, forbi Bommestad/Kverken og videre tilbake til Kristiania.
Jarlsberg og Larvik Amtstidende skrev ikke noe om hvordan bilene passerte Bommestad/Kverken, men skrev følgende om bilenes visitt i Larvik:
«Larvik passertes mellem Kl. 4.11 og 8. En Del Morgenfugler var oppe allerede ved 4-Tiden og fik se første Bil. Det var Nr. 1, kjørt av Eieren selv, Riiser-Moe. Denne Bil naadde ogsaa Stadion som Nr. 1 ved 10-Tiden. Her fyldte den bare Benzin og drog videre Kl. 4.19.
4.52 kom Nr. 4, Mustad, og gik 4.55, litt senere O. Langerud, Drammen, med en liten 700 Kg. tung amerikansk Maskine. Saa kom 22 og 21 og efter en Pause en Række Maskiner med korte Mellemrum.
De ombordværende var svarte og fæle at se til, men ved godt Humør efter den lange Kjørsel og en Nats Anspændthet. En Del benyttet Anledningen til at bli kvit Landeveistøvet. De fleste fik sig litt Kaffe og Smørrebrød. Endel gav sig Tid til at spise Frokost paa Badet. Det var Synd, at de ikke hadde litt bedre Tid, for Fru Thaulows udmerkede Frokost hadde fortjent en noget mere indgaaende Behandling.»
Det må ha vært en spesiell opplevelse for de få innbyggerne på Bommestad/Kverken å se så mange automobiler passere i stor fart denne morgenen.
Kilder:
- Vestfoldminne 1968 (artikler av Asbjørn Bakken).
- Jarlsberg og Larviks Amtstidende.