Asbjørn Bø var lensmann i Hedrum i hele 47 år.
Da han fylte 70 år i 1971 ble han intervjuet av Elin Evensen i Østlands-Posten. Det intervjuet beskriver godt hvordan Asbjørn Bø var som lensmann:
| Han er en veteran i faget, lensmann Asbjørn Bø. I morgen fyller han 70 år og kan se tilbake på hele 47 års tjeneste ved Hedrum lensmannskontor. Årene har vært innholdsrike, og skulle han fortelle om alle de opplevelser han har hatt i forbindelse med sitt yrke, ville det blitt flere tykke bøker, mener han. Det var særlig i smuglertiden at lensmannsfolkene måtte være på farten sent og tidlig, og det var da heller ikke få som ble tatt av lovens håndhever den gang. — Er Hedrumfolk lovlydige, Bø? — Uten tvil. Jeg har ikke annet enn godt å si om folkene i kommunen. Siden jeg begynte her, er folketallet blitt mye høyere og arbeidsmengden desto større, men jeg må si at det er enklere nå enn det var før. Men det er vanskelig å være lensmann. Man må være myndig, men samtidig menneskelig, og det kan av og til være en vanskelig kombinasjon. Men som sagt, folk har vært greie å ha med å gjøre, og det har stort sett gått fint. — Må man være streng for å være lensmann? — Når det behøves. Men politiets oppgave er ikke bare å dømme, man må også hjelpe dem som har kommet ut på skråplanet tilbake til en ærlig livsførsel. Jeg har hatt stor interesse av dette, og har vært nestformann i Larvik og Omegns Vernelag siden 1959. Mange har jeg hatt tilsynet med i løpet av disse årene, og en god del av de tidligere fengselsfugler har skikket seg bra. Det sosiale arbeidet kommer jeg også til å fortsette med når jeg går av. — De går over i pensjonistenes rekker med det samme? — Det var mitt ønske, men jeg er blitt bedt om å sitte til maksimum ut året, fordi man nettopp nå er i ferd med å koordinere polititjenesten i distriktet. Men jeg ønsker å slutte så fort som mulig, det er mange interesser som jeg gjerne vil få tid til å dyrke. Tid er det nemlig blitt dårlig med i de årene jeg har vært lensmann. — Interessene er… — Jeg er glad i å lese, og skal forsøke å gå gjennom en god del av bøkene mine. Dessuten skulle jeg ha god lyst til å lytte til musikk i større grad enn det jeg har fått anledning til de siste årene. Jeg kunne godt like å ta fram fela igjen. Dessuten har jeg stort hus og hage, og dette krever sitt stell. Heldigvis har kona tatt seg av hagen for det meste. Men det er litt av et arbeid å holde tre mål i skikkelig orden, sier Bø og skotter utover den vakre tomten ved Bommestad, der han og fru Marit nettopp har slått de grønne plenene rundt det 200 år gamle huset. Bø gikk inn i politiet etter at hans onkel hadde ytret ønske om å få ham til sitt kontor på Nøtterøy. Onkelen døde imidlertid, og det ble istedet hos lensmann Einar Dahl i Hedrum han kom til å få sin opplæring etter endt skolegang på underoffiserskolen. Dahl var en dyktig læremester, og jeg kan ikke få fullrost ham, sier Bø. — Betjentene på kontoret i dag fortjener også full honnør, det er ikke farlig å være lensmann med så dyktige folk. Bø er født i Sverresgate i Larvik, men vokste opp i Sandefjord. — Hver eneste ferie var jeg imidlertid i Larvik, og hadde det alltid storartet. Jeg er meget glad i dette distriktet, og selvfølgelig særlig i Hedrum etter så mange år i kommunen, sier jubilanten. — Det er stor gjennomgangstrafikk i Hedrum… — Med det følger en god del ulykker. Jeg er overbevist om at det ville blitt færre bilulykker om folk holdt fartsgrensene og dessuten brukte sikkerhetsbelte. Det er en kjennsgjerning at farten er skyld i en god del av de alvorlige ulykkene som har skjedd de siste årene. Utenom dette er det stille og fredelig i Hedrum, det er forholdsvis sjelden det er andre saker enn trafikkuhell å ta seg av. — Deres første utrykning? — Gjorde meg utkjørt. Jeg syklet fram og tilbake til Holtebygda i Hvarnes, syv mil, med matpakke og alt i orden. Det var en klokke som var blitt stjålet, og jeg fant da ut hvem som hadde tatt den og fikk ordnet opp i saken. Det ble mye farting på sykkel de første årene, inntil vi fikk en motorsykkel til hjelp. Senere ble det jo heldigvis bil, og alt ble meget lettere. — Det er ikke uten risiko å være lensmann… — Før kunne man nok slumpe bort i litt av hvert, som for eksempel den gang jeg var med på å sette håndjern på storsmugleren Bremer og tre av hans menn. Han holdt til i et hus på Halsen, og vi rykket ut med fem mann. Det ble et virkelig basketak, men det gikk da bra. Vi slåss helt til vi kom til politistasjonen, ni personer i en bitte liten bil. Jeg var heldig og havnet øverst under kjøreturen, og fikk bare alle knappene revet ut av frakken min. En stund hadde jeg for øvrig en stor schäfer, som uten tvil satte respekt i folk. — Skal dagen feires i morgen? — Vi har bestemt oss for å samle familien hos oss på fredag, i all stillhet. Vår familie, etterkommerne etter Berte og Halvor Stensvold fra en gård mellom Hedrum kirke og Ringdal, skal forøvrig samles til slektsstevne førstkommende søndag, og det er en begivenhet som jeg ser fram til. Fire generasjoner skal samles, og av 178 personer har 147 meldt seg på. Vi skal først ha gudstjeneste i Hedrum kirke, der en prest i familien skal holde andakten, og så skal vi senere samles på Volds Minde. Det er også meningen å ta en biltur forbi gården til mine besteforeldre, sier Bø. Jubilanten kommer sikkert til å bli hedret av mange, han er en mann det står respekt av, en mann man må like. Gjennom sitt yrke og med sin menneskelige innstilling har han vunnet seg mange venner i Hedrum og i distriktet for øvrig, og alle vil nok huske ham på den store dag. Vi gratulerer! |