Stridsvognsperringen på Bommestad under 2. verdenskrig

Tekst: Jan Einar Bredal

Etter hvert som den andre verdenskrig utviklet seg i Norge sommeren og høsten 1940, ble restriksjonene på sivilbefolkningens ferdsel stadig mer begrenset. Mange steder ble det satt opp veisperringer og militære kontrollposter for å sikre at kun de som hadde de rette dokumentene, slik som for eksempel «Grenseboerbevis» og «Kjøre- og reise tillatelse», skulle kunne passere.

Veisperringen på Bommestad skal ifølge minner ha ligget syd for den store verkstedsbygningen til Frank Andersen, og nord for Fossheim Landhandel, som vi ser som det hvite store sveitserhuset nederst på fotografiet. Grinna er gården som ligger på venstre side av hovedveien. ”Stenstad” ligger som neste hus nord for Grinna.

Ifølge ulike, til dels svake minner, skal en av de lokale veisperringene ha vært plassert på Bommestad. Den skal også ha blitt benevnt som en «Tankssperring», eller som det heter på norsk, ”stridsvognsperring”. Med andre ord; den var bygget så stor og kraftig at den ville stoppe selv en stor militær tanks. Det var satt opp steinblokker «i manns høyde», ifølge minner så stor som mellom 1,80 meter og 2 meter. De store hogde steinene var ikke plassert som en «tett mur», men satt opp i et sjakkbrettmønster, 3 rader i «sikksakk». De var plassert slik at ingen kjøretøy kunne passere, og det var ikke nok å fjerne en stein om man ville forbi. Minst 3 stykker måtte fjernes, kanskje flere! Selve veibanen på «Sørlandske hovedvei»/ «Lågendalsveien», var krympet ned til ett smalt kjørefelt akkurat her. Det råder også en viss usikkerhet om når sperringen ble satt opp, men de sterkeste minnene sier før 1943.

Oppe på steinene nede ved veien, som alle muligens kom fra steinbruddet på Hovland, har det vært lagt vippesteiner. Dette var store steiner som lett kunne vippes ut i veien ved behov. Ganske sikkert har det også her vært «3 rader» med steiner på hver side av veien. Invasjonsstyrker ville dermed bli vesentlig forsinket i sin frammarsj og de kunne lett beskytes og påføres store skader og tap. Det fantes ingen snarvei forbi sperringen. For å beskytte Bommestad bru mot invasjonsstyrker, var det bygget en skytestilling litt oppe i fjellet nord for Stenstad, ca. 80 meter nord for nåværende E 18. Her var det plass til 2 maskingeværstillinger. Slik det ser ut i dag, har nok en av disse dekket brua, mens den andre overvåket veien inn til byen.

Men her på Bommestad var det ikke manuelt betjent bom. De tyske vaktene hadde til daglig sin kontrollpost på Bommestadbrua, bare drøyt 150-200 meter unna. Riktig nok skal det ved noen få anledninger også ha vært vakt ved denne veisperringen. Det skjedde mest sannsynlig de få gangene det var flyangrep over Larvik og en større usikkerhet rådet blant okkupantene. Da skal det ha vært ett par, tre tyske soldater på plenen til Grinna.

Sperringen blir det sagt, lå rett syd for det som den gang het Frank Andersens bilverksted, og dermed altså nord for den forlengst nedlagte Fossheim landhandel. Den strakte seg helt nede fra Numedalslågen, over jordet her og opp til veien. På vestsiden av veien har den trolig ligget mest i søndre delen av hagen på Stenstad, tett på grensen mot gården Grinna. Steinsettingen skal ha endt mot en «uovervinnelig» fjellknaus bak gården Grinna.

Det blir også hevdet at da krigen var slutt, ble steinene i «barrikaden» lastet «opp på vogner» som så brutalt ble sendt rett ned i den brusende fossen i Lågen. Vannmengdene i Lågen hadde i årevis vasket ut løsmasse i området ved fossen, så her var det faktisk et sterkt behov for store steiner som kunne dempe vannmassene. Tidsangivelsen for fjerningen er også noe usikker, men trolig skjedde det meste av fjerningen i 1946. Likevel antydes det at noen steiner fortsatt var synlig (bevart) i den steile skråningen nord for Fossheim landhandel, men dette kan være steiner av «en helt annen karakter».